Min reise
Mat er mye. Det handler først og fremst om næring og velvære. Det å ha en helhet i det man gjør. At kroppen skal få det beste slik at den fungerer som den skal, men også om å finne og ha matglede i hverdagen. Mat er nemlig så mye mer enn kun mat.
Det har ikke alltid vært enkelt for meg å forholde meg til mat. Blant annet fikk jeg en spiseforstyrrelse da jeg gikk på videregående. Selv om jeg i dag er "frisk", så lurer gamle tanker og mønstre bak i hodet, spesielt i tider hvor jeg ikke har det så godt med meg selv. Derfor er det så viktig for meg å snakke om balanse og matglede - og å dele dette med deg. For jeg vet at jeg ikke er alene om å ha eller ha hatt et komplisert og anstrengt forhold til mat.
Din historie og dine mønstre påvirker hvordan du forholder deg til mat i dag. Ble du tvunget til å spise opp maten før du gikk fra bordet som barn? Har du blitt utsatt for traumer eller overgrep? Ble du mobbet på grunn av størrelsen din? La du på deg da du kom i puberteten? Alle disse er eksempler på episoder som kan ha satt seg fast og som gjør at du i dag har et anstrengt forhold til mat.
Jeg straffet kroppen min i mange år med hard trening, kontrollert spising og null fett, helt til kroppen en dag sa stopp. Den ville ikke mer.
Jeg hadde i lengre tid fått advarsler, gjennom vondter i kroppen, problemer med mage og tarm, og ved å være utslitt og trenge hvile hele tiden. Plutselig en dag kollapset jeg på trening og måtte hentes med ambulanse. Jeg ble innlagt på sykehuset med frykt for blodpropp i hjernen. Det var det heldigvis ikke, men de fant ingen andre "klare" svar på hvorfor jeg hadde kollapset. Jeg ble utskrevet og fortsatte som jeg pleide, men plutselig ville ikke hodet fungere lengre. Jeg kunne ikke fokusere. Det å føre samtaler med folk ble vanskelig og jeg ble sky. Hvis jeg så noen kjente på gata, gjemte jeg meg for å ikke måtte konfronteres med at jeg ikke husket hva vi hadde snakket om sist. Det var en utrolig ekkel følelse. Slik hadde jeg det lenge. Lys og lyder ble for mye, store folkemengder og støy ble for mye. Jeg kunne stå opp om morgen og det føltes som om jeg hadde vært på fest i ukesvis. Jeg forstod at jeg ikke kunne fortsette som dette.
Hva gjør man når man ikke får hjelp?
Ingen så det jeg slet med, og leger og sykehus kunne kun tilby meg tabletter som en quick fix. Dette orket jeg ikke, for de hadde tidligere bare skapt trøbbel som magesår og følelsen av å være i en osteklokke - kokko!
Da måtte jeg selv ta ansvar. Jeg prøvde behandlinger som healingmassasje, samtaleterapi og mat som medisin. Jeg leste bøker, artikler, hørte ulike podkaster og testet ut mye forskjellig. Det var også da jeg prøvde fermentering og å tilføre mer fett i kosten. Noe som var vanskelig for ei "fettforskrekket" jente som meg.
Men noe skjedde.
Jeg ble mettere og blodsukkeret mitt ble mer stabilt. Det var en start.
Ikke et fett
Tenk at fett og mer stabilt blodsukker skulle være redningen? Med dette fulgte utdannelse på Tunsberg Medisinske skole, og her valgte jeg å fortsette med utdannelsen som kostveileder i Spania. Dette ble gjort samtidig som jeg var gravid med Hugo, vårt første barn. Etter fødselen reiste vi til Spania da Hugo bare var syv og en halv uke gammel, og jeg fullførte utdannelsen med eksamen der nede. Nå tar jeg ernæringsterapiutdannelsen og har ett år igjen på skolen, gravid med mitt andre barn. Utdannelsen på Tunsberg og interessen for mat og helhetlig helse har bare understreket for meg hvor viktig det er at vi spiser riktig mat. For mat kan påvirke oss både positivt og negativt, fysisk og mentalt.
For meg som har hatt et komplisert og anstrengt forhold til mat, helse og kropp, er det viktig å kunne dele mine erfaringer og min kunnskap. For du fortjener å kunne spise uten å føle på skyld og skam. Og mat er egentlig ikke fienden, så la oss finne gleden i mat sammen!
